Jakob flykter fra Laban
1Jakob hørte Labans sønners ord da de sa: «Jakob har tatt alt det som tilhørte vår far, og av det som tilhørte vår far, har han skaffet seg all denne rikdommen.»
2Jakob så Labans ansikt, og så at han var annerledes stemt mot ham enn før.
3 Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, og Jeg skal være med deg.»
4Så sendte Jakob bud og kalte Rakel og Lea ut på marken til småfeet sitt.
5Han sa til dem: «Jeg ser på ansiktet til deres far at han er annerledes stemt mot meg enn før. Men min fars Gud har vært med meg.
6Dere vet at jeg har brukt all min kraft i tjenesten for deres far.
7 Likevel har deres far narret meg og forandret lønnen min ti ganger, men Gud lot ham ikke skade meg.
8 Når han sa: «Alt det spraglete skal være lønnen du får», så fikk alt småfeet spraglet avkom. Og når han sa: «Det stripete skal være lønnen du får», så fikk alt småfeet stripet avkom.
9 Gud har tatt buskapen fra deres far og gitt den til meg.
10Det skjedde på den tiden da småfeet parret seg at jeg løftet blikket og så i en drøm, og se, værene som sprang på småfeet, var stripet, spraglet og gråflekket.
11 Så talte Guds engel til meg i en drøm og sa: «Jakob.» Og jeg sa: «Her er jeg.»
12 Han sa: «Løft nå blikket og se! Alle værene som parrer seg med småfeet, er stripete, spraglete og gråflekkete. For Jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.
13 Jeg er Betels Gud, der hvor du salvet minnestøtten, og der du avla løfte for Meg. Bryt nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til landet til din slekt!»
14 Da svarte Rakel og Lea og sa til ham: «Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?
15Regnes vi ikke som fremmede av ham? For han har solgt oss og har jo brukt opp alle pengene våre.
16For alle disse rikdommene som Gud har tatt fra vår far, tilhører egentlig oss og våre barn. Så nå skal du gjøre alt det Gud har talt til deg.»
17Da sto Jakob opp og satte sønnene og konene opp på kamelene.
18 Han førte med seg hele buskapen sin og alle eiendelene han hadde skaffet seg, den buskapen han hadde skaffet seg i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.
19 Laban hadde dratt for å klippe småfeet sitt, og da hadde Rakel stjålet husgudene som tilhørte hennes far.
20Jakob lurte seg unna, uten at arameeren Laban visste det, for han fortalte ham ikke at han hadde tenkt å flykte.
21 Så flyktet han med alt han eide. Han brøt opp og krysset elven, og så satte han kursen mot fjellene i Gilead.
Laban setter etter Jakob
22Den tredje dagen ble det fortalt til Laban at Jakob hadde flyktet.
23 Da tok han brødrene med seg og fulgte ham i sju dagsreiser og nådde ham igjen i Gileadfjellene.
24Men Gud hadde kommet til arameeren Laban i en drøm om natten og sagt til ham: «Vokt deg, så du ikke taler verken godt eller ondt til Jakob.»
25Så tok Laban Jakob igjen. Jakob hadde slått opp teltet sitt i fjellene, og Laban og hans brødre slo opp teltene i Gileadfjellene.
26 Laban sa til Jakob: «Hva har du gjort, siden du har lurt deg unna uten at jeg visste det, og du har tatt med deg mine døtre, som om de var fanget med sverd?
27Hvorfor flyktet du i hemmelighet og lurte deg unna uten å si det til meg? Jeg kunne ha sendt deg av gårde med glede og sang, med tamburiner og lyrer.
28Du lot meg ikke få kysse mine sønner og mine døtre. Du handlet som en dåre da du nå gjorde dette.
29 Det står i min makt å skade deg, men din fars Gud talte til meg i går natt og sa: ‘Vokt deg, så du ikke taler verken godt eller ondt til Jakob.’
30 Nå har du sikkert reist fordi du lengter så inderlig etter din fars hus, men hvorfor har du stjålet gudene mine?»
31Da svarte Jakob og sa til Laban: «Fordi jeg var redd, for jeg sa: Kanskje du ville ta dine døtre fra meg med makt.
32 Men den du finner gudene dine hos, skal ikke få leve. I nærvær av våre brødre skal du se hva du kjenner igjen av det jeg har som er ditt, og ta det med deg.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Laban gikk inn i teltet til Jakob, inn i teltet til Lea og inn i teltet til de to slavekvinnene, men han fant dem ikke. Så gikk han ut av teltet til Lea og inn i teltet til Rakel.
34Men Rakel hadde tatt husgudene, lagt dem i kamelsalen og satt seg på dem. Laban lette over hele teltet, men han fant dem ikke.
35Hun sa til sin far: «Må ikke min herre bli vred fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for det er på kvinners vis med meg.» Og han lette, men fant ikke husgudene.
36Da ble Jakob sint og anklaget Laban, og Jakob svarte og sa til Laban: «Hvilken overtredelse har jeg gjort? Hvilken synd har jeg gjort, siden du jager meg?
37Du har lett blant alt jeg eier, og hva har du funnet som tilhører ditt hus? Sett det her foran mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to!
38I disse 20 årene har jeg vært hos deg. Sauene og geitene dine har aldri født i utide, og jeg har ikke spist av værene fra småfeet ditt.
39 Det som ble revet i hjel, tok jeg ikke med til deg. Jeg bar tapet selv. Du krevde det av min hånd, enten det ble stjålet om dagen eller om natten.
40Slik hadde jeg det. Om dagen ble jeg fortært av tørke, og om natten av kulde, og søvnen forlot meg.
41Slik har jeg vært i ditt hus i 20 år. Jeg tjente deg i 14 år for dine to døtre, og i seks år for småfeet ditt, og du har forandret lønnen min ti ganger.